Høydenivåene til vegetasjonen er enkelt forklart

Hva er høydenivåene til vegetasjonen?

Vegetasjonshøydenivåer brukes til å klassifisere endringene i naturlig vegetasjon etter hvert som et område øker i høyde. Dette skjer på grunn av fallende temperaturer og økende nedbør. På denne måten utvikles ulike vegetasjonssoner på et lite område i fjellet.

Under en fjelltur krysser du ulike habitater av forskjellige planter fra dalbunnen til fjellskognivået til de steinete toppområdene.

Colline høydenivået

Colline høydenivået er det laveste av de 4 høydenivåene. Det kalles også et bakketrinn og når en høyde på 400 m. På colline-høydenivået er den gjennomsnittlige årlige temperaturen rundt 8 grader Celsius, og det er derfor det er mulig å dyrke frukttrær og vinranker her. Ellers er denne høyden preget av kjølige tempererte løvskoger. Vekstsesongen varer fra april til begynnelsen av november.

Det montane høydenivået

Fjellhøyden eller fjellkjeden danner overgangsområdet mellom løv-, blandings- og barskog. Den strekker seg opp til 1500 meter over havet. Den nedre delen omtales ofte som en egen submontan forhøyning. Denne brukes ofte til jordbruk, den øvre delen brukes til skogbruk. Der vokser det barskog som går dypere inn i blandings- og løvskog. Planter i denne sonen når en høyde på opptil 30 meter og vokser over samme tidsperiode som i det alpine høydeområdet.

Det subalpine høydenivået

Det subalpine nivået begynner ved tregrensen i en høyde på rundt 1500 meter, der busk- og dvergbusksamfunn er utbredt. I likhet med det alpine, tre- og buskfrie trinnet over tregrensen (1 900–2 200 meter), brukes det nå mest som alpebeite.

Det alpine høydenivået

Den alpine høyden varierer fra rundt 2000 meter til nesten 3000 meter over havet. Her er moser og gress samt dvergbusker stadig vanligere i de øvre høydene. I de lavereliggende områdene er det også eng (alpebeite) med enkelttrær. Planter vokser mellom 100 og 200 dager i året mellom april og september.

Nivalhøydenivået

I lav høyde er temperaturen for lav for plantevekst. I en høyde av 3000 meter over havet er det kun isolerte moser og lav som finnes. Denne sletten er preget av en steinete overflate som er dekket av snø hele året. Det danner toppområdet til et fjell eller fjellkjede. Vegetasjonsperioden for planter i nivalstadiet er 0 til 70 dager i månedene juli og august.

Forbindelser med azonal og ekstrazonal vegetasjon

Høydenivåene til vegetasjonen påvirker også spredningen av planteformasjoner, som vanligvis vikler seg rundt kloden på en sone (dvs. belteaktig) måte. Dette er ikke tilfelle for azonal vegetasjon og artssammensetningen i vegetasjonen endres med økende høyde.

Ekstrasonal vegetasjon omfatter vegetasjonsenheter (plantesamfunn) som trives på steder hvor lokalklimaet skiller seg sterkt fra omkringliggende områder. Plantene som finnes der ligner mer på en annen klimasone. Dette er ofte tilfelle i større høyder. Derfor er for eksempel trærne som forekommer i alpine områder rundt om i verden like.

Ulike egenskaper ved vegetasjonens høydenivåer

Omfanget av høydenivåene avhenger av fjellets breddegrad og høyde. I tropiske høyfjell skaper den ekvatoriale plasseringen et annet bilde av høydenivåene. Vegetasjonen der spenner fra tropiske regnskoger og oppover til tropiske fjellskoger, løvskog, blandings- og barskog samt Krummholz-sonen, enger og moser opp til Nival-høydenivået.

Eksempler på tropiske høyfjellssoner er Andesfjellene i Sør-Amerika eller Ruwenzorifjellene i Øst-Afrika.

På din neste fottur i fjellet, vær oppmerksom på den skiftende floraen og prøv å finne ut hvilken vegetasjonssone du befinner deg i. Det er enklere enn du tror!