Autorisert og personlig forteller

Fortelleren basert på Stanzels typegruppe

• Hvis du håndterer narrative holdninger, bør du kjenne Stanzels typologiske modell av den narrative situasjonen. Stanzels modell er bygget i en sirkulær form, der de tre grunnleggende fortellende holdningene og deres egenskaper er visuelt knyttet til hverandre.
• Som de tre hovedfortellende holdningene skiller Stanzel mellom personlige, forfatterlige og førstepersonsfortellere, hvorved holdningene i den sirkulære modellen grenser til hverandre og noen ganger til og med overlapper hverandre. Dette indikerer igjen at en prosatekst aldri kan forstås som en ren form for en narrativ holdning. Avhengig av hvilke elementer som dominerer, kan imidlertid en tendens gjøres.
instagram viewer
• Alle tre typene er beskrevet av Stanzel med hensyn til tre egenskaper hver. Den viktigste egenskapen for å bestemme narrative holdninger er modusen. Er fortelleren en karakter eller ligner det mer en reflektor som gjengir plottet rundt en av karakterene?
• Karakteristikken til personen spiller også en viktig rolle i analysen din. Hvis fortelleren er en karakter i karakterenes væren, er en intratekstuell figur er til og med identisk med fortelleren, eller er fortellerens verden annerledes enn karakterenes separert?
• Til slutt må du ta hensyn til perspektivet i analysen din. En tekst kan enten svare til det eksterne perspektivet eller det interne perspektivet. I det første tilfellet gjengis bare det ytre plottet, i det andre kjenner fortelleren også de indre prosessene til en eller flere karakterer. Vær oppmerksom på at en blandet variant fra første og andre perspektiv også er mulig.


Personlig forteller - slik bruker du den i romanen

Å skrive er et håndverk som i stor grad kan læres. Som i alle ...

Forskjeller mellom personlige, forfatterlige og førstepersons narrative holdninger

• Det burde være spesielt enkelt for deg å identifisere en førstepersonsforteller i en prosatekst. Førstepersonsfortelleren kan alltid føles, og tilsynelatende fortellingsfrie refleksjoner eller rapporter er ikke mulig i førstepersons narrative posisjon.
• I kontrast virker en personlig forteller ofte som en forteller som knapt er der. Den fortalte virkeligheten er ikke lenger representert av en konturert forteller, men gjenspeiles i figurbevisstheten. Denne tilsynelatende mangelen på fortelling er sannsynligvis den mest avgjørende forskjellen mellom førstepersons fortellerform og den personlige fortelleren.
• For å skille en autoritativ forteller fra en personlig forteller, må du fremfor alt være oppmerksom på fortellerens plassering. En personlig forteller rapporterer annerledes enn en forfatter forteller fra perspektivet til en skuespillerskikkelse, selv om dette ikke trenger å forbli det samme hele tiden.
• Den forfatterlige fortelleren ser og vet på sin side alt som skjer rundt karakterene. Han kjenner nåværet like godt som fremtiden, selv om karakterene i fortellingen er i ett Bunkere er innelukket under bakken og det rådende været utenfor sitt erfaringsområde løgner.
• Du vil også gjenkjenne den forfatterlige narrative holdningen hovedsakelig fra kommentarfelt. En personlig forteller, derimot, griper ikke eksplisitt inn i handlingen på en dømmende måte. Selv om han kan beskrive karakterens syn på handlingen, har han ingen egen mening og kommenterer aldri utenfra. Det rapporteres bare gjennom oppfatningen av den figurative plassholderen, slik at den personlige fortelleren egentlig aldri kan merkes.
• Når det gjelder en fortelleranalyse, kan du også søke gjennom den gitte teksten på Viser passasjer. Visningen betyr at fortelleren fullstendig går tilbake fra tankene, følelsene og minnene til en bestemt skikkelse. Blant annet kan talen og den indre monologen refereres til som å vise.
• I følge Stanzels typesirkel kan du nå huske at en personlig forteller ikke er en intratekstuell figur, men en reflektor i Verden av å være av gitte figurer, som kan rapportere både fra utsiden og innsiden, men alltid bare fra oppfatningen av en figur ute.
• Det er enda lettere å oppsummere forskjellen mellom forfattere og personlige forteller ved å bruke fortellingens indirekte og umiddelbare. En personlig forteller er alltid mer indirekte enn en forfatter.