Leseren: modernitetens tidsalder

instagram viewer

Bernhard Schlinks "Leseren" burde være kjent for nesten alle fra tyskundervisning, fordi bare Romanen er altfor populær som et godt eksempel på alle verk i den postmoderne litterære epoken presentert.

" Leseren" forteller kjærlighetsforholdet mellom analfabeter Hanna og studenten Michael.
"Leseren" forteller kjærlighetsforholdet mellom analfabeter Hanna og studenten Michael.

"Leseren" - plotteskiss

  • Bernhard Schlinks roman "Der Vorleser" beskriver først kjærlighetsforholdet mellom 36 år gamle Hanna og den uerfarne, 21 år yngre, Michael Berg. Eleven besøker jevnlig den analfabetiske konduktøren for å lese for henne, bade med henne og til slutt elske med henne.
  • En dag har Hanna forsvunnet fra bakken og det "forbudte" kjærlighetsforholdet mellom de to får en brå slutt. Da Michael endelig vokste opp, tok han en jusgrad, som uventet og tilfeldigvis tillater ham å møte sin gamle ekskjæreste igjen.
  • Han møter Hanna igjen som tiltalte i en nazistisk rettssak som Michael besøker som en del av studiene. I løpet av forhandlingen tilstår Hanna sin skyld, men Michael innser det ved å vite om hennes Analfabetisme betyr at de prøver å påta seg langt mer skyld enn de er i det hele tatt kan.
  • Når han vet at han kan redusere skyldfølelsen hennes og avlaste henne til en viss grad, kommer Michael inn i en samvittighetskonflikt. Til slutt bestemmer han seg for ikke å fortelle retten om hans kjærlighetsforhold og lesningene med Hanna, slik at hans tidligere ekskone Er dømt til livstid og tar livet av seg selv i fengsel kort tid før hun blir løslatt fordi hun nå tydeligvis er fra livet der ute frykter.

Postmoderne epoke inneholder eksempler på Bernhard Schlinks roman

  • "Leseren" er en samtidsroman. Den ble utgitt i 1995 og kan klassifiseres som en del av den postmoderne epoken, som begynte rundt 1989. En rekke postmoderne trekk finnes i fortellingen. Postmodernismen blir vanligvis ikke verdsatt ideen om fremgang, i stedet er fokuset på interesse den nye kombinasjonen av det som allerede har vært der. Videre kan verken en overordnet sans eller en overordnet løsning i den postmoderne verden gjenkjennes.
  • Hellenisme - Fakta om det tidlige Hellas

    Hellenismen var en epoke i antikkens Hellas. Dette kommer ikke til å skje på skolen ...

  • Postmoderne romaner skildrer mye mer en tilfeldig og pluralistisk verden, slik den også er gjengitt i "Leseren". Hovedpersonen Michael Berg befinner seg tilfeldigvis i Hannas rettsmøte, med Schlink som følger leseren gjennom en språklig struktur konstant skjemaoppgave-antitese tilbyr ikke en faktisk løsning, moral eller mening om de fakta som er fortalt, men alt pluralistisk presenterer mulige løsninger, meninger og moral, slik at leseren må ta sin egen beslutning og ikke på den overordnede sansen kan orientere seg.
  • I akkurat denne forstand er asymmetrien og motsetningen karakteristisk for verk i den postmoderne epoken. Postmoderne forfattere konstruerer motsetninger i stil med Bernhard Schlink, hvorved de ikke oppfordrer leseren til å identifisere seg med romanens "helt". Konstruksjonen av motsetninger peker også tilbake på den kaotiske, moderne verden, som kan være ganske forvirrende for den enkelte. Hovedmotivet i Schlinks roman, spørsmålet om rettferdighet og urettferdighet, viser allerede en antitetisk struktur.
  • Selv om han ikke foreslår en faktisk løsning, behandler "Leseren" generasjonskonflikten mellom krigen og etterkrigstiden som et sentralt tema og arrangerer rundt dem Skyldsspørsmål, der hovedpersonen Berg kommer inn i en dyp samvittighetskonflikt under Hannas rettssak, etter at Hanna, anklaget for å være en nazistisk kriminell, påtar seg betydelig mer skyld enn hun gjør faktisk har. I stedet for å gripe inn og gi bort sin lindrende kunnskap, bestemmer Michael Berg til slutt til stillhet, der leseren selv må bedømme hvor korrekt denne avgjørelsen er faktisk var.
  • Prosessen med å gjøre opp med krigsminner og håndtere generasjonen av fedre er karakteristisk for postmodernismen. Spørsmålet om skyld og individets søken etter seg selv og rettferdighet spiller en rolle i mange postmoderne romaner.
  • Et annet typisk trekk ved postmoderne tekster er individets umulighet, en selvbestemt Å leve livet og nå et punkt gjennom en rekke personlige valg. Denne funksjonen kan også finnes betinget i "Leseren" når spørsmålet melder seg i hvilken grad Berg selv bestemte seg for å ha et kjærlighetsforhold med den mye eldre og svært dominerende Hanna å legge til.
  • Til slutt er postmoderne tekster preget av en slags multiple koding. Det bredest mulige lesertallet tas opp, siden utvalgte emner er beskrevet på en forståelig måte og innlemmet i tekstene på en slik måte at de adressere de som allerede har behandlet de gitte problemene, så vel som de som ikke har forhåndskunnskap om de valgte emnene. Forbindelsen mellom kjærlighetshistorien og det nazistiske hoffet tillater endelig at Schlinks roman kan stemme spesielt godt overens med den postmoderne egenskapen ved flere kodinger.

Hvor nyttig finner du denne artikkelen?

click fraud protection