Skill mellom kronhjort og dådyr

Hjortefamilien (Cervidae) er en jevntård hovdyr, akkurat som villsvin. Siden klørne er i Språk Jegerne omtales som skjell, disse viltartene kalles også klovvilt. De vanligste hjortearter som lever i tyske skoger er den mindre rådyr (Capreolus capreolus), dådyr (Dama dama) og kronhjort (Cervus elaphus).

Dådyr - spadegevir og lyse flekker typiske

Rådyr, dådyr og kronhjort er forskjellige i typen gevir som hannene bærer. Roebuck er godt kjent med sine korte gevir. Hos kronhjorten er dette mye større og hos det eldre dyret er det forgrenet flere ganger. Jegeren snakker om en tolv-ender når den har tolv poeng. Disse pokalene kan sees ofte.

En dådyrs gevir er spadegevir. På toppen viser den også flere trinn. Som gevir er den litt mindre enn en kronhjort.

Dådyr er større enn rådyr, men mindre enn hjortedyr. Dyrene veier mellom 65 og 100 kilo, mens rådyr veier opptil 30 kilo. Kroppen deres ligner på kronhjorten, selv om de har kortere nakke og kortere ben.

Om sommeren er pelsen vanligvis lys, nesten hvit, på magen og innsiden av bena, og rødbrun på oversiden. En mørk stripe, den såkalte ållinjen, går rett på baksiden. Det er ledsaget av hvite flekker til høyre og venstre.

Pelsen til dådyrene kan være forskjellig avhengig av forekomst og individ. Om vinteren blir hele pelsen mørkere.

Selv om sommerfargen har forsvunnet, har dådyret fortsatt et særegen kjennetegn: det er speilet. Dette refererer til baksiden av lårene, dvs. siden av halen. Dette området er veldig lyst selv om vinteren. Halen, som stadig beveger seg, er godt synlig. En mørk hårfeste skiller seg også ut på halen og rundt speilet.

Kronhjort - majestetisk stort

Den største dyrearten i Tysklands skoger er kronhjorten. Ulike opplysninger kan bli funnet om den mulige vekten av hjorten, avhengig av kilden. De varierer mellom 100 og 300 kilo, med alder og sesong som spiller en stor rolle. I gjennomsnitt er den 110 kilo. Hannene er større enn hindene.

Utad er de betydelige gevirene til hanndyrene deres tydeligste kjennetegn. Pelsens farge er monokrom brun eller gråbrun, avhengig av årstid. Om sommeren lyser den hasselbrun. Hjortenes ben er slanke og lange, og halsen er mye smalere og lengre enn dådyrene.

Kronhjort ser mindre tett ut. De er elegante dyr. Også på hjort er speilet lysere i fargen enn resten av pelsen. Kontrasten er imidlertid ikke like klar som hos dådyr.

Bare ungkalver har hvite flekker i pelsen til kronhjorten. De forsvinner hos voksne dyr. I brunstperioden om høsten danner hannene en manke rundt halsen. Da er geviret deres fullt vokst og dyrene kjemper for privilegiet å få parre seg med kyrne. Etter parringstiden om vinteren blir geviret kastet.

De to typene hjort kan lett skilles ut fra egenskapene nevnt. Dådyr er ikke fullt så sjenert som hjort. Det tilbringer også tid i et parklignende landskap. Dette gjør det lettere for deg å se det i naturen.

Når viltartene er beskyttet mot jakt av de lukkede årstidene, blir de mindre sjenerte. Når rotting av hjortene kjennetegner oppførselen deres i oktober og november, mister de sin forsiktighet og lar hakkelydene og atferden deres bli hørt og observert i skogen.